Nesten alle handelsaktører har kjørt denne kampanjen en eller annen gang. En e-postutsendelse, et push-varsel, en kupong med den samme rabatten til hele kundebasen. Den går ut på mandag, åpnes på tirsdag, og på torsdag foreligger allerede en rapport med åpningsrate og innløste kuponger. Det ser ut som det fungerte. Det nesten ingen måler, er det som faktisk betyr noe: hvor mange av kundene som ville ha kjøpt nøyaktig det samme med eller uten kupong. Uten RFM-segmentering i retail, uten å se på når kunden sist handlet, hvor ofte kunden handler og hvor mye kunden bruker, er det umulig å svare på det spørsmålet. Det er en av de vanligste feilene i det typiske lojalitetsprogrammet i retail i Spania: en rabatt som aldri burde ha gått ut til hele kundebasen i utgangspunktet.

Symptomet: kampanjen som går ut til hele kundebasen
Mønsteret gjentar seg med små variasjoner. En dato nærmer seg med kommersielt press: sesongslutt, et salgsmål som ikke nås, en konkurrent som kjører en aggressiv kampanje. Og svaret blir ofte det samme: den samme rabatten til alle i databasen. Ingen filtrering på kjøpsatferd, ingen kontroll av frekvens, ingen forskjell på hva en bestemt kunde pleier å kjøpe, eller når kunden sist kjøpte det. Det finnes en dato, en prosentsats og en sendeknapp. Og det fungerer, i den forstand at det gir salg den uken. Problemet er ikke om kampanjen konverterer, men hvem den konverterer. I kundebasen finnes minst tre typer kunder som reagerer svært ulikt på den samme kupongen, og kampanjen behandler dem alle likt.
Å segmentere før rabatten betyr å bruke RFM-segmentering i retail: å bestemme insentivet ut fra når kunden sist kjøpte (Recency), hvor ofte kunden handler (Frequency) og hvor mye kunden bruker (Monetary), i stedet for å sende den samme kupongen til hele kundebasen. Det er slik du skaper lojalitetsprogrammer som øker salget uten å presse marginene unødvendig.
Hvorfor det skjer
Årsaken er nesten aldri slurv. Det er en strukturell begrensning som starter lenge før noen trykker på «send».
Hva RFM-segmentering i retail egentlig innebærer
RFM-segmentering i retail innebærer at hver kunde klassifiseres ut fra tre opplysninger om faktisk kjøpsatferd: hvor nylig kunden kjøpte (recency), hvor ofte kunden kjøper (frequency) og hvor mye kunden bruker (monetary value). Med disse tre opplysningene kan en kampanje skille mellom en kunde som uansett ville ha kjøpt, og en kunde som virkelig trenger et dytt, i stedet for å behandle dem likt. I mange markedsteam er et ordentlig segment avhengig av IT. Ikke en liste som eksporteres én gang, men en gruppe som oppdaterer seg selv når atferden endrer seg. Markedsavdelingen ber om segmentet, og noen i IT må samle data som ligger spredt i kassasystemet, netthandelsplattformen og meldingskanalene, krysskjøre dem manuelt og levere tilbake en fil. Den filen er et øyeblikksbilde. Samme dag den lages, begynner den å bli utdatert, fordi kundene fortsetter å kjøpe, slutter å kjøpe eller endrer atferd mens segmentet står stille. Det er det samme problemet sett fra en annen vinkel: Den som driver lojalitetsprogrammet i hverdagen, vet at kunden i butikken og kunden på nett er samme person, men plattformen behandler dem fortsatt som to fremmede. Hvis systemet ikke forstår at det dreier seg om én og samme kunde, kan det ikke avgjøre om kunden trenger et insentiv for å kjøpe eller ikke. Når et segment koster et annet team dager eller ukers arbeid, blir det rimelige valget å ikke segmentere, i hvert fall for den som skal få ut kampanjen denne uken. Det går raskere og er ikke avhengig av at IT finner et vindu mellom ERP-vedlikehold og kassestøtte. Det handler altså ikke om latskap i markedsavdelingen, men om et system der det koster mer å segmentere ordentlig enn å la være.
Kostnaden ved å ikke segmentere synes ikke i resultatregnskapet før det er for sent
Kostnaden dukker ikke opp som en tydelig minuspost. Den løses opp i marginen i hver kampanje, kvartal etter kvartal, helt til noen, som oftest økonomisjefen, spør hvorfor kampanjekostnadene fortsetter å stige uten at andelen gjenkjøp henger med. Da er det en etablert vane, ikke en enkeltbeslutning som kan endres med et raskt grep.
Hva som egentlig skjer med marginen din
I enhver kundebase som får en generell rabatt, finnes det minst tre grupper som reagerer svært ulikt på den samme kupongen:
- Kunden som uansett ville ha handlet den uken, med eller uten rabatt, fordi kunden allerede hadde kjøpsintensjon eller rett og slett handler etter det mønsteret.
- Kunden som rabatten faktisk får til å ta steget, fordi kunden vurderte å kjøpe nå eller vente, eller å velge mellom denne merkevaren og en annen.
- Kunden som ikke kjøper selv med rabatt, fordi kunden rett og slett ikke er i en kjøpssyklus akkurat nå, av grunner som ikke har med pris å gjøre.
En kampanje med «samme rabatt til alle» kan ikke skille disse tre gruppene fra hverandre, fordi den mangler segmenteringen som kreves. Det betyr at marginen som gis bort til den første gruppen, den som uansett ville ha kjøpt, er margin som deles ut helt forgjeves. Det blir ikke noe nytt salg. Det er det samme salget som uansett ville ha skjedd, bare med lavere margin. Ta et enkelt eksempel (dette er ikke reelle data, bare en illustrasjon av mekanismen): En kjede sender en kupong med samme verdi til hele basen sin i helgen da sesongen skifter. Noen av kundene ville uansett ha gått inn i en butikk den uken, rett og slett fordi det er den vanlige innkjøpsrutinen deres. For dem endrer kupongen ingenting i beslutningen om å kjøpe, den senker bare prisen på noe de uansett ville ha kjøpt. Marginen som gis bort, har ikke kjøpt ett eneste ekstra salg, i beste fall har den kjøpt følelsen av å ha «gjort noe» den uken. Jo oftere mekanismen gjentas, desto mer lærer den kundebasen å vente på neste kampanje i stedet for å kjøpe til full pris. Rabatten slutter å være et midlertidig verktøy og blir den forventede standarden. Det er da marginen uthules strukturelt, ikke bare i kampanjen som startet det.
Konsekvenser: margin, lønnsomhet og, overraskende nok, heller ingen økt kundelojalitet
Og her er det som ofte blir oversett: Denne typen kampanje koster ikke bare margin, den bygger heller ikke reell kundelojalitet. En kunde som kjøper fordi det finnes en aktiv rabatt, utvikler ikke noen særlig relasjon til merkevaren, men reagerer på pris, på samme måte som kunden ville reagert på prisen til en hvilken som helst annen merkevare. Når rabatten forsvinner, finnes det ingen ekstra grunn til å komme tilbake før kunden går til en konkurrent. Lojaliteten som skaper reelle gjenkjøp, kommer fra noe annet. Den kommer av at kunden får noe som oppleves som relevant for akkurat den kunden, ikke for «alle kunder», og av at fordelen kommer på et tidspunkt som faktisk er logisk, i stedet for når kampanjekalenderen tilfeldigvis sier det. Et program som bare kan kjøre generelle rabatter, har ingen av delene: ingen individuell relevans og ingen kobling til kundenes faktiske atferd. Det er dette som skiller et poengkort, eller en generisk kupong, fra et lojalitetsprogram som virkelig fungerer. Forskjellen ligger ikke i navnet eller teknologien bak, men i om fordelen bestemmes individuelt for hver kunde eller for hele basen på én gang.

Slik løser Wapping Networks det
Utgangspunktet er ikke «gi mindre rabatt». Det handler om å bytte spørsmål fra «hvilken rabatt sender vi ut denne uken» til «hva trenger akkurat denne kunden for at det skal være verdt å gi fra seg margin».
Dynamisk segmentering uten avhengighet av IT
Den første delen er at segmentet slutter å være en statisk fil som noen i IT lager manuelt. Et dynamisk segment oppdaterer seg selv når atferden til hver kunde endrer seg, uten at markedsavdelingen må be om det på nytt hver gang. Det endrer økonomien i beslutningen: Hvis det ikke koster et annet team dager med arbeid å vedlikeholde et segment, er det ikke lenger rimelig å avstå fra segmentering. Segmentering går fra å være et midlertidig teknisk prosjekt til å bli standard i hver kampanje.
Fordelen anvendes i kassen, i sanntid
Det andre skiftet gjelder hvor og når fordelen anvendes. I stedet for en kupong som sendes ut på forhånd til hele basen, og som hvem som helst kan bruke uavhengig av behov, beregnes og anvendes fordelen i betalingsøyeblikket, med kontroll av kundens data i sanntid. Det er dette Wapping Networks kaller en headless lojalitets- og kampanjemotor: Plattformen avgjør i kassen om akkurat den kunden skal få en fordel, og hvilken, i stedet for å bruke den samme regelen på alle på forhånd.
400 ms
Gjennomsnittlig SLA for å beregne og anvende fordelen i kassen, i sanntid.
Mekanismer som bygger gjenkjøp uten å gi bort margin
Ikke alt lojalitetsarbeid må skje via pris. Noen mekanismer driver gjenkjøp uten å påvirke marginen på samme måte som en rabatt: akselererte nivåer i et nivåbasert program, gjennomtenkt gamification eller et tilgodekort, som gir kunden et insentiv til å komme tilbake uten at marginen på kjøpet som uansett ville ha skjedd, uthules. De belønner fremtidig atferd i stedet for å subsidiere atferd som uansett ville ha funnet sted.
15 %
av kundene tar neste steg og aktiverer atferd som løfter dem raskere oppover i et nivåbasert program.
Og dette er det som virkelig endrer situasjonen for et markedsteam som har kjørt kampanjer en stund uten å kunne måle den faktiske effekten: Det handler ikke bare om å ha mer data, men om å slippe frykten for å lansere en kampanje, fordi man vet nøyaktig hvem man snakker med, og hvorfor.
Spørsmålet du må stille deg selv
Ville programmet ditt tålt en slik gjennomgang? Hvis det ærlige svaret er at den siste rabattkampanjen din gikk ut til hele basen uten å skille mellom hvem som trengte å overtales og hvem som ikke gjorde det, er problemet ikke akkurat den rabatten. Det er at den underliggende strukturen fortsatt ikke tillater noe annet.
Diagnosen er også veikartet: Marginen du i dag gir bort til kunder som uansett kjøpte, er budsjett du allerede har, den er bare rettet i feil retning. Den kan gå til de kundene som virkelig trenger dyttet for å bestemme seg. Du trenger ikke å bruke mer på kampanjer. Du må bestemme mer presist hvem hver kampanje skal nå.
Skiftet krever ikke at du bygger om lojalitetsprogrammet fra grunnen av eller setter kampanjer på pause mens du ordner det. Det krever at segmentering slutter å være et prosjekt man ber om én gang i kvartalet, og blir en permanent egenskap, tilgjengelig hver gang noen i markedsavdelingen bestemmer seg for å lansere noe. I bunn og grunn er det RFM-segmentering i retail gjort operativ: Alt annet, hvilken mekanisme som skal brukes, hvor mye margin som skal gis bort og til hvem, blir mye enklere å avgjøre når du ikke lenger trenger å gjette for hele basen på én gang.
Hvis du også vil forstå hvem de beste kundene dine egentlig er før du bestemmer hvem som skal få rabatt, kan du lese RFM-matriser forklart. Og hvis du vil få kommende analyser når de publiseres, kan du abonnere på nyhetsbrevet til Wapping Networks.